Viasport — De dårligste team-byttene i F1-historien

Timing er viktig, og det å være i riktig team til riktig tid har vist seg å være helt avgjørende i Formel 1. Her er noen av de som virkelig bommet på timingen da de byttet team.

Med Lewis Hamiltons kommende overgang til Ferrari fortsatt på alles lepper i Formel 1-sirkuset kan det være greit å ta en liten titt på noen tidligere overganger i Formel 1 som ikke gikk helt som alle trodde og håpte på.

Så gjenstår det å se om Lewis Hamilton vil havne på denne listen, eller om Ferrari-overgangen vil likne mer på hans forrige team-bytte fra McLaren til Mercedes. En overgang ingen trodde noe på eller skjønte noe av, men som står igjen som kanskje den smarteste og best timede overgangen i sportens historie.

Fernando Alonso: Fra Ferrari til McLaren i 2015

Er det en som vet litt for mye om dårlig timing og marginer når det gjelder team-bytter så er det Fernando Alonso. Han vant VM i både 2005 og 2006 med Renault, og var nære på både i 2007 med McLaren og i både 2010 og 2012 med Ferrari. Også i 2013 ble det et VM-sølv i en Ferrari, men Alonso ble aldri verdensmester i den røde bilen.

I forkant av 2015-sesongen meldte han overgang tilbake til McLaren. Det sies at hovedårsaken var at McLaren og Honda igjen hadde funnet sammen, og siden Alonso hadde vært fan av Ayrton Senna siden han var en liten gutt var den kombinasjonen vanskelig å motstå.

Det endte med katastrofe. Etter tre sesonger i McLaren med Honda-motor var noen få femteplasser det beste Alonso hadde å vise til. Den første sesongen endte med bare 11 poeng og en 17. plass sammenlagt. McLaren insisterte på at feilen lå i Honda-motoren, men ble kraftig motbevist da de byttet til Renault-motorer fra 2018 uten at det hjalp noen verdens ting. Feilen lå i selve bilen og det aerodynamiske.

Alonso hadde kastet bort det som skulle bli de beste årene i karrieren sin, og valgte å forlate F1 helt etter 2018-sesongen. Han kom tilbake i 2021 for Alpine, tidligere Renault, og kjører i dag for Aston Martin etter en overgang som helt klart er en kandidat til beste team-bytte.

Daniel Ricciardo: Fra Red Bull til Renault i 2019

Han hadde jobbet seg opp fra Toro Rosso til Red Bull og virkelig fått fart på karrieren. Daniel Ricciardo ble tidlig en favoritt hos fansen, og nå som pallplassene kom tett og han også vant noen løp lå det meste til rette for det neste steget.

Men det kom aldri i Red Bull. Ricciardo taklet ikke å bli testet og satt i skyggen av den mye yngre Max Verstappen, og valgte derfor å heller bytte team til franske Renault.

Med status som førstefører skulle Ricciardo nå vise at han var klar til å kjempe om VM-tittelen. Slik gikk det ikke. Hans første løp i Renault var på hjemmebane i Australia, og det endte med en ødelagt bil før de så mye som kom frem til første sving. Og dessverre skulle dette løpet oppsummere denne overgangen så alt for godt. For den falt i rennesteinen allerede før det kom skikkelig i gang.

Det ble en tung debut-sesong med en enkelt fjerdeplass som beste resultat, og en skuffende niendeplass sammenlagt for Daniel Ricciardo. Den andre sesongen var noe bedre, da ble det en femteplass totalt og to besøk på seierspallen. Men overgangen til Renault er og blir starten på nedturen for Daniel Ricciardo.

Daniel Ricciardo: Fra Renault til McLaren i 2021

For det var dessverre ikke slutt på nedturene for Ricciardos del. Når ting begynte å gå litt bedre i Renualt og fremtiden så lysere ut valgte han igjen å bytte team. Denne gangen var det til McLaren, hvor han skulle ta over setet til Carlos Sainz som ble hentet av Ferrari.

Mer populær enn noen gang takket være Netflix-serien Drive to Survive fikk Ricciardo en feit kontrakt, men det hjalp lite på resultatene. Han kom foran sin unge teamkamerat Lando Norris bare to ganger i første halvdel av sesongen, og så rett og slett ganske hjelpeløs ut ute på banen.

Andre halvdel ga riktignok en ny seier på Monza, hans åttende i karrieren, men det var tydelig et engangstilfelle. Etter 2022-sesongen ble han kjøpt ut av kontrakten med McLaren for svimlende 18 millioner dollar. Penger McLaren altså betalte han for å ikke kjøre bilen deres.

Vi tar med noen litt eldre overganger også, for det har vært et par virkelig sjokkerende tilfeller litt tilbake i tid:

Jaques Villeneuve: Fra Williams til BAR i 1999

Sjeldent har vi sett et fall større enn hva Jaques Villeneuve. Han ble verdensmester i sin andre sesong i Formel 1 for Williams, men klarte aldri å gjenskape noe som var i nærheten av den prestasjonen. Det ble én sesong til for Williams før en stor overgang til BAR, eller British American Racing som er det fulle navnet. Et team som på mange måter ble skapt for Villeneuve.

Den overgangen endte i komplett katastrofe, og Villeneuve brøyt de 11 første løpene og endte sesongen med 0 poeng! Og for å gjøre vondt verre så må vi ta med at Villeneuve ble tilbudt en kontrakt fra McLaren men takket nei. Og McLaren vant som kjent VM det året med Mika Häkkinen. Villeneuve kom aldri tilbake til toppen i Formel 1.

Nigel Mansell: Fra Formel 1 til IndyCar og tilbake til Formel 1

Nigel Mansell er et helt eget kapittel som har en lengre liste med hendelser enn de aller fleste. Han er viden kjent for å være veldig vanskelig å samarbeide med, og karrieren ble sterkt preget av dette.

Som da Mansell endelig ble verdensmester i 1992 og feiret det med å nettopp krangle med sitt eget team. Det endte med at Mansell annonserte at han la opp som Formel 1-fører og meldte overgang til IndyCar. Han vant det mesterskapet også, og ble dermed den første og eneste til å være regjerende mester i både F1 og Indy.

Det tok ikke lang tid før han ble uvenner med teamet sitt der heller, og det ble med to sesonger i USA. Comebacket til F1 kom i form av noen få innhopp i Williams mot slutten av 1994-sesongen i bilen Ayrton Senna skulle kjørt. Williams betalte Mansell tre ganger så mye per løp han kjørte som de betalte Damon Hill for hele sesongen, men dette var ikke godt nok og det ble nok en gang knuter på tråden mellom Mansell og Williams og han fikk ikke kontrakt for 1995-sesongen. Det setet ble i stedet gitt til David Coulthard.

Mansell valgte derfor å signere for McLaren, men det endte med et punktum som oppsummerer Nigel Mansells personlighet som aktiv utøver ganske godt, bare hør her: Mansell var kjent for å ikke ha noe særlig fokus på kosthold, og da han kom til det første løpet i 1995-sesongen fikk han rett og slett ikke plass i bilen fordi han hadde blitt for feit! Det betød at han måtte stå over både det første og det andre løpet i påvente av en ombygd bil med en større cockpit. Det tredje løpet endte uten poeng, og i det fjerde brøt han løpet og la opp på stedet fordi han mente bilen ikke var kjørbar. McLaren tok flere pallplasser senere samme sesong og endte på 4. plass i konstruktør-mesterskapet.

Artikler